Det finnes øyeblikk i fjellet hvor alt koker ned til én ting: kontakt. Mellom deg og berget. Mellom foten og det knøttlille listet som skal bære hele vekten din mens fingrene søker etter neste grep. Jeg hadde slitt lenge med å finne klatresko som klarte å bli ett med foten min, helt til jeg tok sjansen på la sportiva klatresko. Ikke som en tilfeldig investering, men som et bevisst valg etter utallige timer i riss og overheng, fra Østmarka til Lofoten.
Hvorfor jeg endte opp med La Sportiva?
Det startet ikke med et behov, men med frustrasjon. Sko som enten var for stive eller for myke. Tær som verket etter tre ruter. Og den evige letingen etter presisjon i tåpartiet. På et tidspunkt begynte jeg å spørre rundt – venner i buldringmiljøet, folk jeg møtte på klatregymen. Samme navn dukket opp, igjen og igjen: la sportiva sko. Ikke som en hype, men som et stille nikk av respekt.
Da jeg fikk prøve Miura-modellen hos en bekjent, visste jeg at dette ikke var et vanlig par sko. Det var som å ta på seg konsentrert grep. Følelsen var umiddelbar, men uventet. Fast og aggressiv uten å være vond. Formet for bevegelse, ikke bare støtte.
Første tur med egne sko – og hvordan føttene reagerte
Jeg endte opp med å bestille et par la sportiva klatresko via en butikk i Trondheim som fører et godt utvalg. Jeg valgte størrelse med tanke på at de kom til å utvide seg litt, og det stemte. De første par gangene var de stramme, men aldri smertefulle. Etter noen uker satt de som en forlengelse av foten. I klatreverdenen kaller vi det «sko som forstår deg». Det var sånn det føltes.
-
På små lister: presisjonen var kompromissløs. Jeg kunne stå på nesten ingenting og likevel føle trygghet.
-
I overheng: hælkappen var stabil og ga meg det løftet jeg trengte i heel hooks.
-
Ved rissklatring: overraskende god støtte uten at foten føltes stiv.
-
På friksjonsflater: gummien (Vibram XS Edge) ga akkurat den mikrobevegelsen jeg trengte for å tilpasse meg steinen.
Et lite ord om komfort – ja, det går faktisk an
Det er lett å tro at aggressivitet i sko automatisk betyr ubehag, men la sportiva sko bryter den regelen. De krever en viss tilvenning, men jeg kan bruke dem på hele klatreøkter uten å ta dem av mellom rutene. Det skjer ikke ofte med såpass tekniske modeller.
Designet er heller ikke bare funksjonelt – jeg liker den gul-svarte kontrasten, signaturen til La Sportiva. Ikke flashy, men heller ikke anonym. Det føles som om skoene er laget av noen som selv vet hvordan ekte stein føles.
Hva jeg håper merket tar med seg videre
Det eneste jeg kan sette fingeren på, er at noen modeller er vanskelig tilgjengelig i norske butikker. Det finnes forhandlere, ja, men ikke alltid det utvalget man kunne ønsket seg. Et sterkere norsk distribusjonsnett – eller bedre tilgang gjennom lokale friluftsbutikker – hadde gjort veien kortere fra nysgjerrighet til klatreglede.
Et annet punkt er størrelsesveiledning. Selv med god forklaring på nettsiden, savnet jeg muligheten til å se ulike fottyper prøve skoen. Kanskje korte videoomtaler eller erfaringer fra folk med ulike klatrestiler kunne hjulpet førstegangskjøpere enda mer?
Hva skjer videre?
Neste steg for meg er å teste la sportiva sko for fjell og alpinklatring – ikke bare sport og buldring. Jeg har allerede sett på TC Pro, og kjenner at lysten til å utfordre lengre ruter i Romsdalen eller Flatanger vokser. Når du først har funnet noe som sitter, er det naturlig å ville ta det med videre.
Det handler ikke om logoen, ikke om hva andre sier. Men om følelsen når foten treffer stein, og du vet – helt intuitivt – at dette holder. Det gir deg rom til å klatre med hele kroppen, ikke bare tåle underlaget.